Spastisitet etter hjerneslag: årsaker, hverdagen og hva som virkelig lindrer
Innledning:
Stive fingre, en stiv arm, et ben som sleper etter seg når man går – spastikk etter et hjerneslag rammer rundt 30 til 40 prosent av alle som er rammet, og utvikler seg ofte først flere uker etter hendelsen. Det regnes som en av de mest vedvarende følgene og har stor innvirkning på smerter, søvn, pleie og selvstendighet. Hva ligger bak – og hva hjelper egentlig?
Hvorfor oppstår spastikk etter et hjerneslag?
I et sunt nervesystem regulerer hjernen kontinuerlig muskeltonus via nedadgående baner i ryggmargen. Etter et hjerneslag svikter disse hemmende signalene delvis eller fullstendig. Refleksbuer i ryggmargen, som normalt holdes «i sjakk» av hjernen, reagerer nå overdrevet på enhver stimulans – og forårsaker økt, ukontrollerbar muskelspenning.
Resultatet: Musklene er konstant anspente eller trekker seg brått sammen ved bevegelse. Typisk etter et hjerneslag er bøyd arm med knyttneve samt det strakte, stive ben – det såkalte Wernicke-Mann-gangbildet. Disse mønstrene oppstår fordi bøyemuskulaturen og strekkmuskulaturen påvirkes i ulik grad av spastisiteten.
Hvordan påvirker spastisitet hverdagen?
Spastisitet er mer enn bare en bevegelsesbegrensning. Den forårsaker smerter på grunn av permanent forkortede muskler og feilbelastede ledd. Den forstyrrer søvnen på grunn av nattlige kramper. Den gjør pleie vanskeligere – å kle på seg, vaske seg og endre stilling blir en daglig utfordring. Og hvis den forblir ubehandlet, kan den føre til varige forkortelser (kontrakturer) som låser armen eller benet fast i en funksjonsløs stilling.
Samtidig har spastikk ikke bare ulemper: Noen som er rammet, bruker den økte spenningen i bena til å stå mer stabilt. En fullstendig undertrykkelse av spastikken er derfor ikke alltid målet – det avgjørende er å finne den rette balansen.
Hva hjelper mot spastisitet etter et hjerneslag?
Fysioterapi med målrettede strekkøvelser og stillingsbehandling er grunnlaget for all behandling av spastisitet. Medisiner som baclofen eller tizanidin kan brukes som et supplement, men har bivirkninger – særlig tretthet, noe som gjør rehabiliteringen vanskeligere. Botulinumtoksininjeksjoner virker lokalt og midlertidig, men egner seg godt ved fokal spastikk i enkeltmuskler.
Den mest gjennomgripende og varige effekten viser neuromotorisk trening som virker direkte på sentralnervesystemet – og nettopp dette er utgangspunktet for GIGER® MD®-terapien. Gjennom koordinerte bevegelser av hele kroppen reaktiveres hemmende nervebaner som har sviktet etter hjerneslaget. Hjernen lærer igjen å regulere ryggmargens overdrevne reflekser – og spastisiteten avtar.
De som har prøvd dette, forteller at de etter regelmessig trening opplever mykere muskler, mindre smerter, mer avslappet søvn og en merkbar forbedring av håndfunksjonen. Siden treningen kan gjennomføres hjemme hver dag, oppnås nettopp den regelmessigheten som er nødvendig for varige forbedringer.
Konklusjon: Spastisitet etter hjerneslag er ikke en enveiskjørt vei
Med riktig behandlingsstrategi kan spastisitet etter et hjerneslag reduseres betydelig – og dermed forbedre livskvaliteten, selvstendigheten og det daglige velbefindet på en målbar måte. Nøkkelen ligger ikke i et enkelt legemiddel eller en sporadisk behandlingsøkt, men i konsekvent, nevromotorisk effektiv trening.
Se selv: Bestill en gratis prøveterapi i vårt terapisenter i Lommiswil.
Forfatter: Combo AG, produsent og distributør av GIGER® MD® Therapy
Medisinsk merknad: Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning.Siste oppdatering: 2026